I NRK kan vi lese fredag 17.02.22 at Statsadvokaten i Trøndelag har konkludert med at de tre guttene på 4, 5 og 6 år som i 1994 fikk skylda for dødsfallet til en 5 år gammel jente i Trondheim, er uskyldige.
Hele 28 år skulle det ta, før guttene ble renvasket for beskyldningene vi må anta kan ha preget deres barneliv, ungdomsliv, og voksenliv. De etterlatte sitter igjen med uløste svar om Siljes død.
Det er vanskelig å forstå hvordan det har vært for de tre små guttene, å ha vokst opp med denne grusomme saken og ha vært ufrivillig koblet til en alvorlig beskyldning om å ha forårsaket en persons død. En av guttene ble intervjuet av Brennpunkt og beskrev hvor vondt og vanskelig det hele har vært, om å vokse opp med beskyldninger om å ha drept sin venninne Silje, og om å ha blitt kalt for en morder gjennom oppveksten. Det er senere blitt opplyst at to av guttene kom senere inn under offentlig omsorg, ble plassert i fosterhjem, og at en av dem utviklet rusproblemer.
NRK Brennpunkt fortjener en stor honnør for det viktige arbeidet de har gjort med denne saken. Det har også vært et viktig bidrag fra forsker ved Politihøgskolen og politioverbetjent, Asbjørn Rachlew. Jeg mener at Brennpunktdokumentaren har vært en sentral årsak til at vi nå kan lese en uttalelse fra statssekretæren i Justisdepartementet om at de skal se nærmere på eventuelle lovendringer og praktisering av gjeldende regelverk om oppfølging av forsvarer for mindreårige mistenkte. Det er samtidig beklagelig at det skulle ta så mange år, og at det måtte en Brennpunktdokumentar til for at myndighetene skulle forstå alvoret og innse det viktige behovet for å styrke de mistenkte barns rettsstilling i straffesaker. At de tre guttene i Silje-saken måtte leve i nesten 30 år med en stempel som drapsmenn. Svakhetene i håndteringen av mistenkte barn i straffesaker som blir belyst i Brennpunktdokumentaren, er noe som har vært kjent og som flere i advokatbransjen har forsøkt å ta til orde for gjennom enkeltsaker i rettssystemet og i kontakt med politiet.
Statssekretæren uttalte fredag at «..politiet har endret mye i måten de jobber på etter 1994. Avhør er et eget fag i politiet og det har vært et stort arbeid for å løfte kompetansen både innenfor avhør og annen etterforskning». Denne uttalelsen tilsier behovet for å avklare nærmere hva som faktisk har vært og er det problematiske og som kan utgjøre en systematisk svikt her:
Ser vi på historien og hvordan avhørsteknikker og metoder har utviklet seg i Norge, kan det konstateres at det har kommet på plass både etter- og videreutdanning av avhør av barn som er fornærmet eller vitner i straffesaker. Men, slik vi kan lese i Rachlews rapport av 2022, har noe tilsvarende ikke kommet på plass innen avhør av mistenkte barn. Utdanning og spesialisering av tilrettelagte avhør av barn har hele tiden blitt sentrert inn mot politiets avhør av fornærmede barn, mens avhør av mistenkte barn har fått liten eller ingen plass på studiene og spesialiseringene som gjennom årene har kommet på plass. Mens rettighetene til fornærmede barn i straffesaker har blitt styrket og ivaretatt, har rettighetene til de mistenkte barna blitt forsømt. Dette, til tross for at vi har grunnleggende prinsipper som gjelder for avhør av fornærmede, vitner og mistenke, og som gjelder for alle barn uansett status i straffesaken.
Som påpekt av FNs barnekomité og The Mendez Principles, har alle barn et legitimt krav på å bli avhørt av særlig kompetente (spesialiserte) etterforskere, uansett om barnet har vært vitne til, offer for, eller er mistenkt for å ha begått et lovbrudd.
Når vi ser på utviklingen av avhørsmetoder, spesialiseringer og hvordan dette har blitt rigget til gjennom årene, er det også vanskelig å forstå at det ved etableringen av Statens barnehus og nytt regelverk om tilrettelagte avhør for fornærmede barn, ikke ble gjort noe tilsvarende for mistenkte barn i straffesaker. Det har vært en formidabel utvikling av politiets fagmiljø for avhør av fornærmede barn, spesialistutdanning, metodikk, barnehus, og nytt instruksverk med krav til kompetanse. Gjennom ordningen med barnehus ble det rekruttert politi med barnefaglig kompetanse, spesialisert på å avhøre barn. Men, alt dette har ikke kommet de mistenkte barna til gode.
Har noen tenkt at de mistenkte barna ikke skulle ha de samme behovene og krav på beskyttelse som de fornærmede barna? Er ikke de mistenkte barna i straffesaker like mye barn som de som er fornærmet?
Konsekvensen av det som har skjedd innen avhør av barn i er at vårt samfunn i mange år utviklet et strafferettssystem der barn har blitt forskjellsbehandlet i straffesaker, avhengig av hvilken status de har hatt i saken. Så når statssekretæren fremsnakker det betydelige løftet som har funnet sted innen avhør og etterforskning, unnlater han å nevne at dette ikke har skjedd innen arbeidet med avhør av mistenkte barn.
Hva dette kan sies å gjøre med barn, å bli utsatt for forskjellsbehandlingen som har utviklet seg, er noe jeg forsøkte å belyse i en kronikk jeg skrev i VG i fjor «Fortjener ikke mistenkte barn også den samme ivaretagelsen når de blir avhørt?»
I Silje-saken ble de mistenkte barna avhørt uten at de ble gjort kjent med sine straffeprosessuelle menneskerettigheter. Dette er noe som også kan forekomme i dag og som det dessverre er flere eksempler på fra straffesaker de siste årene. I Silje-saken ble det benyttet manipulerende og tilståelsesfokuserte avhørsmetoder som skapte en situasjon der faren for falske tilståelser var overhengende. Dette er noe som forekommer også i dag og som det finnes flere eksempler av. Mistenkte barn risikerer ennå i dag å bli avhørt uten forsvarer og noen ganger uten verge. Barn som blir pågrepet kan etter dagens regelverk frasi seg retten til forsvarer under avhør, i strid med internasjonale føringer og standarder.
Det som helt bør komme på plass for å styrke rettssikkerheten til de mistenkte barna snarest må få styrket sine straffeprosessuelle rettigheter ved avhør i straffesaker (unntatt saker av bagatellmessig karakter) ved for eksempel at:
Endring i dagens regelverk slik at avhør av mistenkte barn gjennomføres på Statens Barnehus som vil kunne sikre de mistenkte barna samme faglige og spesialiserte kompetanse til de som gjennomfører avhørene, og samme tilgang til beskyttelse og ivaretagelse før, under og etter avhørene
Særlige kompetansekrav for gjennomføring av avhør av mistenkte barn
Gjennomgang og endring av dagens regelverk som i dag gir mistenkte barn rett til å kunne frasi seg retten til forsvarer
Flere har nylig uttalt at det som skjedde i Silje-saken ikke ville ha skjedd i dag, noe jeg i utgangspunktet kunne ha sluttet meg til. Jeg har samtidig vansker med å kunne trekke et så bastant synspunkt. Til det er dagens regelverk og system for ivaretagelsen av straffeprosessuelle menneskerettigheter under etterforskningen og avhør av mistenkte barn, ikke god eller betryggende nok.
Comments