Respekt for rettssalens alvor
- ceciliadinardi
- 11. mai
- 4 min lesing
Oppdatert: 12. mai
av advokat Cecilia Dinardi
mai 2025
Gjennom årene har jeg ved ulike anledninger sittet i rettssalen og erfart at journalister kommer i prat med den tiltalte ungdommen. Det er en spøkefull tone og ungdommen ler av noe morsomt journalistene forteller. Jeg har også vært vitne til journalister som ber en tiltalt ungdom stille opp til et bilde i rettssalen, og der ungdommen poserer for fotografen med et skjevt smil. I slike øyeblikk kan rettsprosessens alvor brått endres i rettssalen. Jeg spør meg selv: Forstår vi alltid hvilket ansvar vi har – alle som befinner oss i dette rommet – for å ivareta sakens alvor og den unges opplevelse av rettsprosessen?
I en straffesak vil dommeren heve retten for en pause, men de uformelle rollene vi tar på oss i mellomtiden, kommuniserer også noe til de mindreårige parter i en straffesak. Representanter for pressen som småprater med en tiltalt ungdom i rettssalens korridorer, og med en spøkefull og lystig undertone i praten, vil kunne sende uheldige signaler. For det første kan det undergrave rettens autoritet og alvor i saken. En ung person som står midt oppe i kanskje sitt livs mest skjellsettende øyeblikk, kan lett få inntrykk av at dette ikke er så alvorlig likevel. For det andre er det et spørsmål om respekt for fornærmede og pårørende, som kan oppleve det som en fornærmelse at saken deres behandles som noe useriøs. Og ikke minst respekt for den tiltalte ungdommen som et ungt menneske i en ofte svært vanskelig situasjon – ungdommen fortjener at vi tar ham eller henne på alvor gjennom hele prosessen, ikke bare når mikrofonene er på.
Det er et betydelig antall barn og unge som opplever å stå til rette i en rettssal. Da må vi møte dem på en måte som ivaretar deres rettssikkerhet og mulighet for positiv endring. til forsoning og rettferdighet. Disse ungdommene har allerede ofte et anstrengt forhold til autoriteter. Hvis deres erfaring i retten blir at de kan oppleve at noen av aktørene eller tilskuere der, tar saken useriøst, hva gjør det med deres respekt for lov og rettsprosesser?
La det ikke være noe tvil: Pressen har en viktig rolle i rettsstaten. Uten journalister i salen ville mye kunne skje i mørket. Pressen skal informere offentligheten, avdekke kritikkverdige forhold og også beskytte enkeltmennesker mot overgrep – alt dette er del av deres viktige samfunnsoppdraget. jf. Vær Varsom-plakatens kap. 1. Pressens Faglige Utvalg (PFU) har selv understreket at det er viktig å sette søkelys på ungdomskriminalitet, da det er av allmenn interesse. Men PFU minner samtidig om at hensynet til pressens informasjonsansvar må veies opp mot hensynet til de involverte – særlig når barn er involvert[4]. Med andre ord: Pressen har en plikt til å dekke, men også en plikt til å utøve skjønn særlig i relasjon til saker som gjelder barn.
Vi har ferske eksempler på hva som kan gå galt. I fjor høst ble Telemarksavisa felt i PFU for en artikkel der avisen beskrev en 16‑åring som «en av distriktets verste ungdomskriminelle». Utvalget mente karakteristikken var unødvendig stigmatiserende, at språkbruken ga inntrykk av forhåndsdom, og at avisen heller ikke hadde sørget for samtidig imøtegåelse – noe som er særlig alvorlig når den omtalte er mindreårig. [5] Nylig, den. 29. april 2025 - ble også Nordlys felt for brudd på Vær Varsom‑plakatens punkt 4.8 etter å ha publisert detaljer som kunne bidra til indirekte identifisering av en 16‑åring tiltalt for ran, filming av overgrep og trusler. PFU påpekte at avisen burde utvist større varsomhet både i anonymisering og språkbruk. Disse sakene viser hvor hårfin balansen er: Pressen har et legitimt samfunnsoppdrag, men må utøve det med respekt og omtanke når barn står i tiltaleboksen.[6]
Den samme varsomheten bør gjelde i det små – i hvordan journalister og fotografer opptrer i selve rettssalen. Vær Varsom-plakatens pkt. 4.5 og 4.8 maner til å vise særlig hensyn i omtale av barn og unge, og til ikke å identifisere eller eksponere dem unødig. Jeg vil hevde at å slå hjertelig av en prat eller ha en spøkefull småprat med en tiltalt 16-åring midt under en rettssak også kan stride mot denne intensjonen. Det er flott at journalister behandler alle med menneskelighet, også tiltalte, men det må finnes en profesjonell distanse. Man kan vise omtanke uten å bli kompis.
Åpne rettsdører og innsyn er viktig i en rettsstat. Min kommentar handler om bevisstgjøring flere aktører i samfunnet har, og der pressen også er med på å forme den oppvoksende generasjonens syn på rettsstaten – både gjennom det som skrives, og gjennom måten de opptrer på i prosessen. Pressens etiske ansvar stopper ikke ved pennen; det omfatter hele rollen de spiller i rettsdramaet.
Et felles ansvar i retten
Ansvaret for at ungdom møter et rettssystem som er både rettssikkert og utviklingsfremmende hviler ikke på én enkelt gruppe, men på oss alle som setter foten innenfor rettssalen. Det er domstolen som styrer prosessen i retten, men rettens rolle må suppleres av et kollektivt, profesjonelt fellesskap der aktor, forsvarer, bistandsadvokat, meddommere, tolker, rettsbetjenter, politibetjenter, pressen og tilhørere bidrar til å opprettholde respekt og ro.
Som forsvarere har vi et særskilt ansvar overfor den tiltalte ungdommen: å gripe tak i hans eller hennes bakgrunn, forklare jussen, avklare usikkerhet og motivere til ansvarlig oppførsel i og utenfor retten. Aktor kan på sin side signalisere samfunnets alvor uten å demonisere: et språk som taler til både fornuft og rettferdighetsfølelse. Bistandsadvokaten ivaretar fornærmedes interesser, og ved å opptre med verdighet sender han/hun samtidig et tydelig signal om hva fellesskapet forventer av tonen i salen. Rettsbetjenter og politibetjenter håndhever sikkerheten, men også de påvirker atmosfæren gjennom måten de møter ungdommene på. Selv publikum og pressen – som ofte blir «glemte» aktører – former opplevelsen. Dersom pressen parallelt formidler historien med nyanser og respekt, og unngår å gjøre rettssaken til en sensasjonalistisk arena, så forsterker det alt det andre gode arbeidet.
Når en ungdom står foran dommeren, står hele samfunnet til eksamen. Vår opptreden – dommere, advokater, journalister, tilhørere – viser den oppvoksende generasjonen hva rettsstaten er. Derfor må vi kreve mer av alle når barn og unge er tiltalte eller fornærmet i en rettssal.
[4] https://www.ta.no/telemarksavisa-brot-god-presseskikk/s/5-50-1960564#:~:text=Pressens%20Faglige%20Utvalg%20,8
[5] https://www.ta.no/telemarksavisa-brot-god-presseskikk/s/5-50-1960564#:~:text=I%20henhold%20til%20VVP%204,%E2%80%A6%5D%20rettssaker.%C2%BB
16. mars 2025
Kommentarer